Tag Archives: studentpolitikk

Akademikere er folk som alle andre

Studenter skal være studenter, ikke konsumenter sier Ragnhild Freng Dale i et nylig innlegg i BT.

De skal være begge deler sier jeg. Et individ kan ha ulike merkelapper i ulike kontekster. For en utdanningsinstitusjon er en student først og fremst en kunde, for Norge AS er studenter innsatsfaktorer i en fabrikk som skal skape langsiktig nytte for skattebetalerne, og menneskeheten som helhet.

Det Freng Dale egentlig sikter til kommer frem i et oppfølgingsinnlegg hvor hun spør om ikke noe går tapt når man utelukkende fokuserer på kundeforhold og selvutvikling i akademia, og glemmer fellesskapet som er fundamentet for et kunnskapssamfunn.

Mitt idealuniversitet har idealstudenter, idealstoler og skjer på idealtid, men det er ingen som bryr seg om idealuniversitetet. Det vi bryr oss om er de virkelige universitetene, og de virkelige høgskolene.

For det første er det ingen som utelukkende fokuserer på kundeforhold. Videre gir spørsmålet uttrykk for at universitetet er kunnskapssamfunnet. Det er opplagt feil. Det faktiske kunnskapssamfunnet heter Norge AS, eventuelt Tellus, alt etter hvem man er mest glad i. Vi kan godt stille spørsmålstegn om ikke noe går tapt ved økt individfokus, men det er en generell samfunnsdebatt. Vi kan ikke bortdefinere studenter som ikke-konsumenter bare fordi vi vil endre holdninger.

Selv om jeg ønsker at studenter skal være gode samfunnsborgere som hjelper fattige, utvikler verden osv. er dette bare ønsker. Vi kan ikke legge til grunn at studenter har et slike verdisyn når de studerer.

Ettersom verden har blitt mer kompleks og samfunnet krever mer av individene i form av kompetanse vil flere måtte ta høyere utdanning. Gitt at man tror ferdigheter er noenlunde normalfordelt i samfunnet betyr det at vi også må tåle at utdanningsinstitusjonene får inn mindre motiverte, mindre dyktige og mindre idealistiske studenter. Jeg mener det er helt greit, så lenge vi også klarer å ta hånd om de flinke og mest motiverte studentene. Alternativet til å ta inn en større bredde av studenter er at flere blir arbeidsledige på lang sikt. Det er samfunnet, som det offentlig finansierte akademia er til for, ikke tjent med.

Mitt idealuniversitet har idealstudenter, idealstoler og skjer på idealtid, men det er ingen som bryr seg om idealuniversitetet. Det vi bryr oss om er de virkelige universitetene, og de virkelige høgskolene. I dette perspektivet er det helt riktig å snakke om studenter som blant annet konsumenter av kunnskapstjenester. Det kan kanskje få forelesere til å se sin rolle som deler av en større maskin fremfor eliteborgere som burde hylles for å skjenke sine tilhørere av sin dyrebare tid.

Advertisements

DERA – Det eneste reelle alternativ til et godt demokrati

Vi er i gang igjen. Det er valg til studentparlamentet ved UiB, og i år som så mange ganger før skal noen lage show. Jeg har ikke så mye mot show, men jeg foretrekker å skille circus fra Urix.

Nytt av året at listen DERA “det eneste reelle alternativ” har stilt som comic relief. DERA har en rekke fellestrekk med Det Politiske Parti som tidligere gjorde det bra under stortingsvalget, selv om partiet med viten og vilje hadde useriøs politikk. I DPP sitt tilfelle gikk det så langt at grunnleggerne gikk ut og ba folk om ikke å stemme på dem, de hadde ingen reel intensjon om å bli valgt. DERA ser derimot ut til å faktisk ønske å bli valgt.

Det er her problemet kommer inn. En ting er å utnytte demokratiet til å protestere, noe annet er det når protesten blir til ramme alvor – til faktisk innflytelse. Blir man først valgt til et organ har man å gjøre et godt og grundig arbeid på vegne av sine velgere, og alle andre som påvirkes av ens beslutninger. Det er ganske tydelig av DERA består av mange flinke individ som er mer enn kapable til å bidra konstruktivt innenfor demokratiets rammer. Problemet er at det spriker mellom det listen går til valg på, og det listen etter alt å dømme kommer til å stemme på i studentparlamentet.

Hva DERA mener om de store tidkrevende sakene innen utdannings- og forskningspolitikken har de ikke svart på. Jeg spør om dette i en kommentar i Studvest.

Det er lett å si at “folket får de politikerne de fortjener”, men i det moderne samfunn blir det for enkelt. I UiB sitt tilfelle har Studvest så og si mediemonopol, og hvis Studvest fronter gitte politiske fraksjoner får det direkte påvirkning. Studvest har gjort nettopp dette ved å på lederplass rose parodilisten i et avsnitt av motsetninger. At Bergens Tidende uten spesielle hemninger støtter en politisk konstelasjon bør ikke få presidens også i Studvest. La oss håpe følgende ikke blir gjeldende på høyden:

“Folket får de politikerne media mener folket fortjener”.