Category Archives: økonomi

Trenger De hjelp, herr direktør?

23 mars spurte Paul-Chr. Rieber om hva han skal si til aksjonærene sine nå som det er dårlige tider i bransjen. Et rop om hjelp fra en næringlivstopp må besvares!

Innledningsvis skisserte han en problemstilling: Hvordan skal vanlige lærere, helsearbeidere eller pensjonister som har aksjer i selskapet kunne skaffe hundretusenvis av kroner til å betale formueskatt og utbytteskatt dersom det ikke betales utbytte?

Enkeltaksjer slik det her er snakk om er en høy-risiko investering. Slike investeringer kan gi høy avkastning eller betydelig tap. At det går dårlig nå er leit, men noe eiere skal være forberedt på. Dersom aksjer er en del av den totale lønnspakken til ansatte kan de evt. være sure på konsernledelsen for at de har en utrygg inntekt. Hele tanken med å få aksjer som kompensasjon for lavere lønn er dog nettopp situasjoner som denne. De ansatte følger firmaet i oppturer og nedturer, noe som gjør firmaet mer robust, og motiverer ansatte til å bli med på å gjenreise bedriften.

Rieber spør hvordan eierne skal kunne betale utbytteskatt når de ikke får utbytte. Problemstillingen er ikke-eksisterende ettersom man kun betaler utbytteskatt dersom man tar ut utbytte.

Rieber spør også hvem han kan selge aksjer til. Å børsnotere selskaper er en mulighet som gjør akkurat dette enkelt, og GC Rieber Shipping er allerede notert. Videre problematiseres utenlandsk eierskap, men salg til utenlandske eiere må vi tåle. Midlene som evt. frigjøres vil normalt reinvesteres, og gjennom oljefondet eier nordmenn uansett langt flere utenlandske bedrifter enn utlendinger eier norske.

Til slutt er det ikke slik at bedriften har noen forpliktelse til å kompensere for formueskatt slik Rieber insinuerer, og formueskatt er ikke en problemstilling for lærere og helsearbeidere. Primærbolig verdivurderes til 25% av reell verdi, unoterte selskaper verdivurderes til bokført verdi, det er ikke formueskatt på verdier under 1,4 millioner og formueskatten er på 0,85%. Om vi antar at en person eier aksjer i GC Rieber AS verd 2 millioner og en bolig til 6 millioner, hvorav 4 millioner er et lån betaler personen 850kr/år i formueskatt ((((6m-4m)*0,25)+(2m*0,5)-1,4m)*0,0085) under forutsetning om at bokført verdi er 50% av markedsverdi. Selv om vi sier at aksjene var børsnoterte og verdivurderingen derfor er 100% blir summen 9350kr/år, langt fra de hundretusener som ble skissert av Rieber.

Formueskatt er likevel helt på siden av hva en adm.dir skal si noe om på en generalforsamling. Der er fokuset på hvordan man best sikrer eierne avkastning gitt gjeldende rammevilkår. Min svar på Riebers forespørsel blir derfor som følger:

Selskapet er inne i en vanskelig periode. Verdien på selskapet har falt betydelig, og vi sloss for å komme tilbake. Som administrerende direktør anbefaler jeg dere eiere om å avstå fra å ta ut utbytte i år, og trolig også i de neste påfølgende årene slik at vi får økt soliditet og kan omstille oss til et nytt marked. Over tid har selskapet levert gode utbytter, og det skal vi jobbe hardt for å kunne gjøre igjen, men nå går vi i minus og trenger pusterom.

Advertisements

En skattedebatt på ville veier

Skatt kan ha tre hovedformål, å finansiere offentlige oppgaver, å endre atferd og å omfordele goder. Når man har satt seg et av disse målene kommer jobben med å utvikle en skatt som oppnår målet med minst mulig effektivitetstap, altså at skatten har færrest mulig utilsiktede negative konsekvenser.

Formueskatt er en skatt som tar sikte på å omfordele goder. Til dette formålet er formueskatten effektiv. Møen og Schjelderup fra Senter for skatteforskning ved NHH sier i DN 03.02.2016 at “på inntektssiden er formueskatt det mest treffsikre instrumentet for omfordeling, øvrige virkemidler omfordeler først og fremst fra middelklassen til dem som står utenfor arbeidslivet.

Det ble nylig klart at regjeringen fortsatt ikke vil at formueskatten skal gjelde “arbeidende kapital”, noe som i praksis vil si at formueskatt kun skal gjelde private eiendeler som ikke er knyttet til næring eller finansinvesteringer. Når vi vet at de fleste med betydelige formuer har disse investert i nettopp næringsvirksomhet og finansinvesteringer av ulik art betyr dette at man tar bort hovedgrunnlaget for formueskatten.

La oss ta et eksempel

Ola eier et hus verd 15 millioner, andre fysiske eiendeler verd 10 millioner og børsnoterte aksjer verd 150 millioner kroner. Kari eier en leilighet verd 3 millioner, men har også et lån på 1 million. Hun har altså en netto formue på 2 millioner kroner.

Med normal formueskatt skatter Kari av 2 millioner hvert år, mens Ola må skatte av 175 millioner hvert år. Dersom man utelater skatt på “arbeidende kapital” vil Kari fortsatt skatte av sine 2 millioner mens Ola kun skatter av 25 millioner. Endringen fører altså til at Ola må skatte av 150 millioner mindre uten noen reduksjon for Kari!

Legger vi så til at første bolig for skatteformål verdivurderes til 25% prosent av reell verdi, at det ikke er formueskatt på verdier under 1,4 millioner, og at formueskatten er på 0,85% skatter Kari årlig 0 kr (=((2m*0,25)-1,4m)*0,0085) enten det er med eller uten arbeidende kapital, mens Ola sin skatt varierer enormt. Dersom man tar med alt Ola eier blir hans årlige formueskatt 1 379 975kr. (=((15m*0,25)+160m-1,4m)*0,0085) Dersom man holder “arbeidende kapital” utenfor betaler Ola kun en formueskatt på 104 975 kroner i året. (=((15m*0,25)+10m-1,4m)*0,0085)

Alliansen for privat eierskap og Civita som har gått i bresjen for en omlegging av disse skattene har symbolsk prøvd å kompensere for fratrekk for “arbeidende kapital”, men resultatet er nedslående. Med deres modell vil Kari betale 0 kr årlig (=((3m*0,5)-1,7m)*0,0085) mens Ola vil betale 125 800kr årlig (=((15m*0,5)+9m-1,7m)*0,0085), altså helt ubetydelige forskjeller fra om de bare hadde tatt bort skatt på arbeidende kapital.

Når målet med formueskatt er å omfordele goder ser man at det er en veldig dårlig idé å utelate eiendeler tilknyttet næring. Omfordelingen blir redusert mer enn ti ganger, og går fra liten til helt ubetydelig.

Omfordeling av makt

Omfordeling av fysiske verdier som hus og biler er videre kun én del av målet. Makt er også et gode det er et mål å omfordele. Å være bedriftseier er ikke bare en kilde til å finansiere privat forbruk, men også en maktposisjon hvor man aktivt tar del i samfunnsutviklingen. Ved å utelate formueskatt fra næring sier man i praksis at det er uproblematisk at eierskap sitter på de samme hendende over tid, og nå uten arveavgift også over generasjoner. Av rettferdighetshensyn bør vi tilstrebe at folk får likere muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen også gjennom eierskap.

Når argumentene mot skatt på “arbeidende kapital” og formueskatt er tilbakevist, blant annet av Senter for skatteforskning ved NHH og fordelingsvirkningene er positive bør idéen om å ta bort disse skattene legges død en gang for alle.

Vi må vri fokus mot omfordeling

Innenfor skattefeltet er det økonomisk ulikhet som burde være tema. Norges viktigste konkurransefortrinn er tillit som skaper omstillingsevne. Denne tilliten er knyttet til små økonomiske forskjeller, vist ved en veldig god plassering på Gini-indeksen som måler økonomisk likhet. Når arveskatten nylig ble tatt bort, og formueskatten nå er under press, er det snart ingen tiltak igjen for å utjevne økonomisk ulikhet i Norge.

Dersom Regjeringen, Civita og Alliansen for privat eierskap ønsker å bli tatt seriøst med sine angrep på omfordelende skatter må de vise hvordan vi skal få bukt med klasseforskjeller i en kontekst uten hverken arve- eller formueskatt. Det skal bli interessant lesning.

NOTE: En svært komprimert utgave av innlegget sto på trykk i BT 10 mars 2016. Tallene i avisversionen er ikke helt korrekte ettersom bunnfradraget der ble trukket fra før verdivurderingen av bolig (25%/50%).