Monthly Archives: March 2016

En skattedebatt på ville veier

Skatt kan ha tre hovedformål, å finansiere offentlige oppgaver, å endre atferd og å omfordele goder. Når man har satt seg et av disse målene kommer jobben med å utvikle en skatt som oppnår målet med minst mulig effektivitetstap, altså at skatten har færrest mulig utilsiktede negative konsekvenser.

Formueskatt er en skatt som tar sikte på å omfordele goder. Til dette formålet er formueskatten effektiv. Møen og Schjelderup fra Senter for skatteforskning ved NHH sier i DN 03.02.2016 at “på inntektssiden er formueskatt det mest treffsikre instrumentet for omfordeling, øvrige virkemidler omfordeler først og fremst fra middelklassen til dem som står utenfor arbeidslivet.

Det ble nylig klart at regjeringen fortsatt ikke vil at formueskatten skal gjelde “arbeidende kapital”, noe som i praksis vil si at formueskatt kun skal gjelde private eiendeler som ikke er knyttet til næring eller finansinvesteringer. Når vi vet at de fleste med betydelige formuer har disse investert i nettopp næringsvirksomhet og finansinvesteringer av ulik art betyr dette at man tar bort hovedgrunnlaget for formueskatten.

La oss ta et eksempel

Ola eier et hus verd 15 millioner, andre fysiske eiendeler verd 10 millioner og børsnoterte aksjer verd 150 millioner kroner. Kari eier en leilighet verd 3 millioner, men har også et lån på 1 million. Hun har altså en netto formue på 2 millioner kroner.

Med normal formueskatt skatter Kari av 2 millioner hvert år, mens Ola må skatte av 175 millioner hvert år. Dersom man utelater skatt på “arbeidende kapital” vil Kari fortsatt skatte av sine 2 millioner mens Ola kun skatter av 25 millioner. Endringen fører altså til at Ola må skatte av 150 millioner mindre uten noen reduksjon for Kari!

Legger vi så til at første bolig for skatteformål verdivurderes til 25% prosent av reell verdi, at det ikke er formueskatt på verdier under 1,4 millioner, og at formueskatten er på 0,85% skatter Kari årlig 0 kr (=((2m*0,25)-1,4m)*0,0085) enten det er med eller uten arbeidende kapital, mens Ola sin skatt varierer enormt. Dersom man tar med alt Ola eier blir hans årlige formueskatt 1 379 975kr. (=((15m*0,25)+160m-1,4m)*0,0085) Dersom man holder “arbeidende kapital” utenfor betaler Ola kun en formueskatt på 104 975 kroner i året. (=((15m*0,25)+10m-1,4m)*0,0085)

Alliansen for privat eierskap og Civita som har gått i bresjen for en omlegging av disse skattene har symbolsk prøvd å kompensere for fratrekk for “arbeidende kapital”, men resultatet er nedslående. Med deres modell vil Kari betale 0 kr årlig (=((3m*0,5)-1,7m)*0,0085) mens Ola vil betale 125 800kr årlig (=((15m*0,5)+9m-1,7m)*0,0085), altså helt ubetydelige forskjeller fra om de bare hadde tatt bort skatt på arbeidende kapital.

Når målet med formueskatt er å omfordele goder ser man at det er en veldig dårlig idé å utelate eiendeler tilknyttet næring. Omfordelingen blir redusert mer enn ti ganger, og går fra liten til helt ubetydelig.

Omfordeling av makt

Omfordeling av fysiske verdier som hus og biler er videre kun én del av målet. Makt er også et gode det er et mål å omfordele. Å være bedriftseier er ikke bare en kilde til å finansiere privat forbruk, men også en maktposisjon hvor man aktivt tar del i samfunnsutviklingen. Ved å utelate formueskatt fra næring sier man i praksis at det er uproblematisk at eierskap sitter på de samme hendende over tid, og nå uten arveavgift også over generasjoner. Av rettferdighetshensyn bør vi tilstrebe at folk får likere muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen også gjennom eierskap.

Når argumentene mot skatt på “arbeidende kapital” og formueskatt er tilbakevist, blant annet av Senter for skatteforskning ved NHH og fordelingsvirkningene er positive bør idéen om å ta bort disse skattene legges død en gang for alle.

Vi må vri fokus mot omfordeling

Innenfor skattefeltet er det økonomisk ulikhet som burde være tema. Norges viktigste konkurransefortrinn er tillit som skaper omstillingsevne. Denne tilliten er knyttet til små økonomiske forskjeller, vist ved en veldig god plassering på Gini-indeksen som måler økonomisk likhet. Når arveskatten nylig ble tatt bort, og formueskatten nå er under press, er det snart ingen tiltak igjen for å utjevne økonomisk ulikhet i Norge.

Dersom Regjeringen, Civita og Alliansen for privat eierskap ønsker å bli tatt seriøst med sine angrep på omfordelende skatter må de vise hvordan vi skal få bukt med klasseforskjeller i en kontekst uten hverken arve- eller formueskatt. Det skal bli interessant lesning.

NOTE: En svært komprimert utgave av innlegget sto på trykk i BT 10 mars 2016. Tallene i avisversionen er ikke helt korrekte ettersom bunnfradraget der ble trukket fra før verdivurderingen av bolig (25%/50%).

Advertisements