Akademikere er folk som alle andre

Studenter skal være studenter, ikke konsumenter sier Ragnhild Freng Dale i et nylig innlegg i BT.

De skal være begge deler sier jeg. Et individ kan ha ulike merkelapper i ulike kontekster. For en utdanningsinstitusjon er en student først og fremst en kunde, for Norge AS er studenter innsatsfaktorer i en fabrikk som skal skape langsiktig nytte for skattebetalerne, og menneskeheten som helhet.

Det Freng Dale egentlig sikter til kommer frem i et oppfølgingsinnlegg hvor hun spør om ikke noe går tapt når man utelukkende fokuserer på kundeforhold og selvutvikling i akademia, og glemmer fellesskapet som er fundamentet for et kunnskapssamfunn.

Mitt idealuniversitet har idealstudenter, idealstoler og skjer på idealtid, men det er ingen som bryr seg om idealuniversitetet. Det vi bryr oss om er de virkelige universitetene, og de virkelige høgskolene.

For det første er det ingen som utelukkende fokuserer på kundeforhold. Videre gir spørsmålet uttrykk for at universitetet er kunnskapssamfunnet. Det er opplagt feil. Det faktiske kunnskapssamfunnet heter Norge AS, eventuelt Tellus, alt etter hvem man er mest glad i. Vi kan godt stille spørsmålstegn om ikke noe går tapt ved økt individfokus, men det er en generell samfunnsdebatt. Vi kan ikke bortdefinere studenter som ikke-konsumenter bare fordi vi vil endre holdninger.

Selv om jeg ønsker at studenter skal være gode samfunnsborgere som hjelper fattige, utvikler verden osv. er dette bare ønsker. Vi kan ikke legge til grunn at studenter har et slike verdisyn når de studerer.

Ettersom verden har blitt mer kompleks og samfunnet krever mer av individene i form av kompetanse vil flere måtte ta høyere utdanning. Gitt at man tror ferdigheter er noenlunde normalfordelt i samfunnet betyr det at vi også må tåle at utdanningsinstitusjonene får inn mindre motiverte, mindre dyktige og mindre idealistiske studenter. Jeg mener det er helt greit, så lenge vi også klarer å ta hånd om de flinke og mest motiverte studentene. Alternativet til å ta inn en større bredde av studenter er at flere blir arbeidsledige på lang sikt. Det er samfunnet, som det offentlig finansierte akademia er til for, ikke tjent med.

Mitt idealuniversitet har idealstudenter, idealstoler og skjer på idealtid, men det er ingen som bryr seg om idealuniversitetet. Det vi bryr oss om er de virkelige universitetene, og de virkelige høgskolene. I dette perspektivet er det helt riktig å snakke om studenter som blant annet konsumenter av kunnskapstjenester. Det kan kanskje få forelesere til å se sin rolle som deler av en større maskin fremfor eliteborgere som burde hylles for å skjenke sine tilhørere av sin dyrebare tid.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s